Handle nå
Varetekt
21. mai 2008, klokka 06.00 stormet spesialenheter til det østerrikske politiet inn i 23 private leiligheter og kontorer. Dører ble knust, sengene ble omringet av maskert politi og folk ble skremt med å våpen mot deres ansikter. Ti langvarige dyrevernsaktivister ble tatt i varetekst. Innenriksdepartementet hadde angivelig tatt en kriminell gjeng ansvarlig for en rekke brannstiftelser, gassangrep og bombetrusler.
De fengslede aktivistene ble imidlertid nektet å få vite detaljene om hva de skulle ha gjort. Tilgang til politidokumentene ble nektet. Som følge gikk noen av de arresterte i sultestreik, de spurte etter om å få se bevis mot dem eller bli løslatt. Protester oppsto både i Østerrike og i utlandet. Det østerrikske grønne partiet, amnesty international, og flere sosialdemokrater uttrykket hard kritikk i denne sammenhengen. Flere kjente personer, for eksempel Nobel-prisvinneren Elfriede Jelinek skrev protestbrev. Demonstrasjoner ble holdt foran østerrikske ambassader over hele verden.
Da noen av filene ble tilgjengelige insisterte aktivister og advokatene samstemt på at de bare beskriver politisk aktivisme (vanlige NGO aktiviteter som organisasjon av demonstrasjoner eller konferanser) og ikke inneholdt straffbare handlinger. Statsadvokater nektet å kommentere disse innvendingene på grunn av inneværende etterforskning og uavhengighet fra retten. En av arrestantene, Martin Balluch med to doktorgrad og var tidligere vitenskaper hos Cambridge university, fortsatte med sultestreiken i beundringsverdige 39 dager.
"Den 36. dagen var et nytt lavtpunkt som ga meg nær-døden-opplevelser. Jeg hadde sterk inntrykk av å være utvist på det verste. Jeg var i ferd med å gi opp. Jeg så meg selv i dyp alvor på tynn is som ikke kunne lenger bære meg. Jeg kunne ikke lenger redde meg selv på egenhånd." Skrev Martin Balluch i et brev fra fengselet.
Aktivistene ble tvunget i forhold som ikke hadde noe med unnskyldspresumpsjon å gjøre. De ble sperret inne i små celler 23 timer om dagen; De fikk lov til å gå tur på en betongbakgård i en time. De kunne dusje eller motta besøk to ganger i uka og ble nektet nærkontakt med deres kjære siden de kunne bare snakke med et glassvegg imellom i 30 minutter. Nokså forståelig at flere av aktivistene faktisk ble tvunget til å ta antidepressive midler.